Til den internasjonale kvinnedagen har vi skrevet om kvinner i tegneserier, slik at du kan finne det rette inspirerende lesestoffet til å feire, samtidig som vi tenker over hva som må til for å skape en mer inkluderende populærkultur.
I Marvel Cinematic Universe (MCU) har Captain Marvel vært et viktig steg i retning av større synlighet for kvinnelige superhelter, med en egen film i 2019 der Carol Danvers står i sentrum.
Filmen er ikke lenger ny, men dens rolle i å synliggjøre en kvinnelig superhelt i hovedrollen er fortsatt et relevant eksempel på utviklingen. Siden den gang har også andre MCU-prosjekter med kvinnelige helter kommet, slik som Black Widow og Ms. Marvel.
Filmen om Captain Marvel har, i følge studiosjefen, vært mer etterspurt av publikum, enn noen av de andre mest etterlengtede og største filmene, som Iron Man 4, og Avengers: Infinity War!
Men hvem er hun?
Filmen fra 2019 tar oss tilbake til 90-tallet, en foreløpig ukjent periode fra det cinematiske Marvel-universet, og handler om Carol Danvers. Karakteren stammer fra tegneseriene om Ms. Marvel, som senere blir til Captain Marvel, og vi følger hennes reise mot å bli en av universets mektigste helter. Hun er en av Marvels mektigste helter og har evner som superstyrke og flyging.
Carol Danvers får superkreftene sine i en romulykke, hvor DNA-et hennes krysses med en kree (kree er en utenomjordisk krigerrase. Ronan the Accuser, fra Guardians of the Galaxy, for eksempel, er en kree), som gjør at hun kan fly, gir henne superstyrke, og evnen til å samle og bruke solenergi - ikke rent ulikt Superman.
Og noe av det som gjør Captain Marvel interessant, er hvordan styrken hennes kan føre til at hun blir oppfattet som usårbar - den såkalte “Superman-forbannelsen.” - noe vi vet ikke er tilfellet.
For hun må alltid balansere sin “ufølsomme” kree-side, som også gjør henne til en så sterk kriger, med sin “mangelfulle” menneskelige halvdel - men det er denne som gjør henne til en så god leder!
Man kunne lett gått i fella ved å tenke at følelsene hennes, det som så ofte blir tilskrevet kvinnen, er det som gjør Captain Marvel svak - men, nei, det er det som gjør henne sterk! Hun har ingen “kvinnelig svakhet”, hun har en menneskelig styrke.
Når Carol Danvers henger opp kappen som Ms. Marvel, og tar tittelen Captain Marvel, blir navnet tatt opp av en ny etterfølger, Kamala Khan. Og hennes historie er en helt annen, men er også svært god, og gjør seg best om du leser tegneserien selv.
Men det som likevel er nevneverdig, er at Kamala Khan, en 16 år gammel pakistansk-amerikansk jente, som forguder Carol Danvers, ble Marvels første muslimske karakter i hovedrolle av sin egen tegneserie. Første volum av serien, Ms. Marvel Volume 1: No Normal (på norsk Ms Marvel: Nesten normal), vant i tillegg Hugo Award i 2015 for Best Graphic Story.
Så i både film og tegneserie er Captain Marvel en serie som har skapt flere positive fremskritt for kvinner i tegneserier. Og selv om filmen om Carol Danvers og hennes historie ser lovende ut, vil vi kanskje likevel si at vi liker tegneserien om Kamala Khan enda bedre.
Se filmen, les tegneseriene, og døm selv!
Tegneserier gir rom for mange ulike stemmer og historier. Det finnes et bredt utvalg serier med kvinnelige hovedkarakterer utover superhelt-sjangeren som tar opp temaer som samfunn, identitet og fellesskap.
Fra butikksjefer, grafisk designer, varegruppeansvarlige for alt vi fører av tegneserier, LEGO, rollespill, bøker, manga, miniatyrspill, merchandise, brettspill, kortspill, og k-pop, til systemansvarlige for baksiden av butikkdriften, forlagssjefen, i tillegg til alle de som jobber på butikkgulvet til daglig - hos Outland er alle disse utrolig dyktige kvinner!
Å bidra til en felles populærkultur som er inkluderende for alle, det er en hjertesak for oss. Særlig viktig er det for miljøer som lenge har hatt rykte på seg for å være ekskluderende. Da gjelder det å være åpne, stå sammen, og støtte hverandre.
Søstersolidaritet har fått en renessanse. Tegneserier er fylt med grupper av jenter og kvinner som hjelper hverandre. Her tar vi en nærmere titt på noen av disse.
En gang i et blogginnlegg for lenge, lenge siden skrev jeg om girlpower og den optimistiske formen for feminisme som ble gjort tilgjengelig for unge jenter av, for eksempel, Spice Girls.
Det viktige med Spice Girls var ikke bare at de sang om girlpower, men at de gjorde det sammen. En gruppe jenter som støttet hverandre uansett hva, og var der for hverandre selv når mennene sviktet. Søstersolidaritet kalte man det på 70-tallet.
Og det er fortsatt viktig i dag.
«Det er alt sammen vel og bra, men hvor er tegneseriene?» tenker du kanskje. Frykt ei, kjære leser, det kommer nå. Grupper og «squads» er nemlig noe enhver tegneserieleser kjenner til. Særlig er superheltsjangeren full av dem, men de finnes også andre steder.
Et team av hovedpersoner gir spennende muligheter til å fortelle historier fra flere vinkler, og – kanskje enda viktigere i feministisk regi – det gir mulighet for større mangfold.
Ikke mangfold forstått som en sjekkliste av identiteter man «må huske» å ha med, men reelt mangfold, hvor forskjellige personer får samme status og taletid (i hvert fall sånn noenlunde).
Det høres veldig fint ut, men samtidig ganske diffust, så la oss se på noen konkrete eksempler.
Selv hvis vi forlater superheltene en stund (dog skal vi ikke særlig langt vekk) finner vi i både Lumberjanes, skapt av Grace Ellis og Shannon Watters, og Paper Girls, som Brian K. Vaughan og Cliff Chiang har laget, grupper av kule jenter, som arbeider sammen som team i tegneserier fylt med overnaturlige hendelser og mystiske krefter.
I Paper Girls skal jentene, i jobben som på amerikansk vanligvis heter “paper boys”, holde sammen i en verden som prøver å splitte dem fra hverandre på alle tenkelige og (tro meg!) utenkelige måter. Kun sammen kan de klare det!
I Lumberjanes har de til og med en catchphrase; «Friendship to the max!», og det tilbakevendende poenget er at jentene kan løse alle problemer og farer ved å arbeide sammen og støtte hverandre.
I Lumberjanes er det også mange måter å være jente på, og frihet til å være det. Det eneste som kreves for å være en Lumberjane er at man hjelper sine venner, og lar dem være akkurat de de er, for alle har noe de kan bidra med.
Jeg har tidligere skrevet om viktigheten av å ha flere enn én kvinnelig karakter, fordi den ene kvinnen ellers må representere kvinnelighet som sådan.
Jentegrupper er en opplagt løsning, og Lumberjanes og Paper Girls er to stjerneeksempler fordi hovedpersonene er så forskjellige, og fordi deres forskjellighet hylles.
Men felles for de jentegruppene jeg har beskrevet er ikke bare at de viser mange måter å være jente på. De viser også at man ikke trenger å klare alt alene. Hvis man samarbeider med, og respekterer andre jenter, så kan alle klare seg bedre.
Det er erkefeministisk solidaritet, pakket inn i kule tegneserier. Mer kan vi ikke ønske oss!
Det finnes et stort mangfold av kvinner i tegneserier: både som helter og som karakterer som utfordrer kjente normer. På vår tegneseriehovedside finner du både nye og klassiske titler, med et bredt spekter av historier og stemmer!
Det finnes et stort mangfold av kvinner i tegneserier: både som helter og som karakterer som utfordrer kjente normer. På vår tegneseriehovedside finner du både nye og klassiske titler, med et bredt spekter av historier og stemmer!