The Witcher på norsk - en ekte fans mening
Denne artikkelen er skrevet av Witcher-fan Mia, bokansvarlig Oslo, fra Outland Grensen.
The Witcher, av Andrzej Sapkowski, er en av våre mest populære bøker. Ikke minst har den hatt enorm suksess som den mest sette førstesesongen Netflix noen gang har hatt, og videospillene har solgt over 50 millioner eksemplarer.
Men bøkene har alltid kommet først hos oss. Så da nyheten kom om at første bok endelig skulle oversettes til norsk ble vi selvsagt spente. Ikke bare fordi vi elsker bøker, men også fordi det nå er enda flere den kan nå ut til, av både lesere, serie-seere, og spill-interesserte. Men ikke alle synes alt gjør seg like godt på norsk, så hvordan ville dette bli?
Nå er den endelig ute, Volveren: Det siste ønsket, og vi måtte sette vår egen in-house Witcher-ekspert, Mia, på saken.
Les også: The Witcher: en komplett bokguide til den beste leseropplevelsen
Volveren: Det siste ønsket
Da jeg først fikk høre om oversettelsen av favorittserien min, ble jeg mildt sagt skeptisk. The Witcher på norsk? For det første leser jeg ikke stort med norske bøker, så det norske språk er for meg blitt merkelig og nesten litt satirisk å lese. For det andre var det vanskelig å se for seg at alle de overnaturlige vesener (kikimora, bruxa, striga, og så videre) kunne bli oversatt på en god måte, uten at det ville høres ut som et barnslig Asbjørnsen og Moe-eventyr.
Men jeg ville gjøre en ordentlig innsats. Hovedsakelig fordi boken er oversatt direkte fra polsk av Julia Wiedlocha og Agnes Banach, men også fordi den engelske oversettelsen har fått en del kritikk. Jeg kan ikke lese polsk, så jeg er avhengig av å sette min lit til de som oversetter. Derfor var det interessant for meg å se hvordan den norske oversettelsen ville være annerledes fra den engelske.
Julia Wiedlocha har tidligere oversatt bøkene til nobelprisvinner Olga Tokarczuk, og Agnes Banach vant kritikerprisen i 2012 for oversettelsen av Dagboken 1953–1958 av Witold Gombrowicz. Tegn som tyder på at dette litterært sett burde være en ordentlig og solid oversettelse.
Så jeg leste boken - og gjett om jeg ble overrasket.
Det jeg oppdaget
Språket flyter veldig godt. Det føles gammeldags uten å være kjedelig, og oversettelsene av navn og monstre gir mening (for eksempel najade, skrømt, vetter osv).
Personlig var jeg også skeptisk til oversettelsen av tittelen, “Volveren”. Men etter å ha foretatt et kjapt Google-søk og funnet ut at det mest sannsynlig kommer av ordet volve - eller seidkone; en kvinne som kan utøve trolldom / spå fremtiden - så kjente jeg at jeg raskt fikk respekt for oversetterne for at de ikke gikk den lettvinte veien og valgte noe som “Hekseren” i stedet.
En annen oversettelse jeg var veldig spent på var godeste Jaskier, som fikk navnet Dandelion i den engelske oversettelsen. Direkte oversatt fra polsk betyr Jaskier egentlig smørblomst, eller buttercup på engelsk. Men Smørblomst/Buttercup ville vært litt vel sukkersøtt for skalden, som egentlig er ganske badass til tider. Så etter noen øyeblikk med forvirring over den norske oversettelsen, Solai, fant jeg fort ut at jeg likte det mye bedre, som en pekepinn til soleie-, eller smørblomstfamilien.
Mørk fantasy for voksne - føles ekte også på norsk
Volveren: Det siste ønsket, og Witcher-bøkene generelt, er helt klart dark fantasy, ment for voksne lesere, da den inneholder både grafiske scener og grovt språk. Men den føles ekte, også på norsk, og er perfekt hvis du er ute etter noe lettlest som samtidig byr på en fantastisk fortelling, som virker som tatt rett ut av en Brødrene Grimm-bok. For en større innføring i Witcher-sagaen, kan du lese vår nybegynnerguide her.
Alt i alt vil jeg gladelig anbefale Volveren: Det siste ønsket til både nye og erfarne lesere, uansett hvilke språk de foretrekker å lese på. Jeg gir den 10/10.
Andre bok i serien, Skjebnens sverd, er anslått å slippes allerede senere i år.