Logg inn og bruk rabattkode "Magic-2024" i kassen for 20 % medlemsrabatt på Magic-løskort!

Senior-eventyret fortsetter med flere kapitler fra Gamle GubberSenior-eventyret fortsetter med flere kapitler fra Gamle Gubber

Senior-eventyret fortsetter med flere kapitler fra Gamle Gubber

Outland har igjen i samarbeid med Zoom-forlag pustet nytt liv i de elskverdige karakterene fra Wilfrid Lupano og Paul Cauuet sin franske klassiker, Les vieux fourneaux - Gamle Gubber, på godt norsk.

Denne nye samleboken slippes 30. august, og tar for seg de tre første kapitlene i serien - De som blir igjen, Bonny og Pierrot og Han som dro - og er oversatt til norsk av Olivia Tångring. På tross av seriens sterke steds- og kulturtilknytning til Frankrike, fungerer den også veldig godt på norsk.

 

Serien er omtalt som en strålende sosialkomedie der vi følger de tre gamle gubbene gjennom oppgjør med flere kampsaker, på humoristisk vis. Den er fylt med tilbakeblikk fra tre lange liv, og flere innslag av personer fra hovedpersonenes fortid. I tillegg til gamle eventyr, viser det seg at man aldri blir for gammel til å legge ut på nye.

Tre oppgjør med fortiden

I det første kapitlet gjenforenes de tre gamle gubbene Antoine – en tro fagforeningsmann, Pierrot – en sann aktivist, og Mimile – en verdensfarer med et langt liv bak seg. Gjenforeningen er ikke bare gledelig, da den finner sted under bisettelsen av Antoines avdøde kone, Lucille. De gamle gubbene faller likevel fort tilbake til gamle vaner, og trekløveren er samlet igjen. Etter bisettelsen kommer gamle, dypt begravde hemmeligheter frem i lyset, og trioen befinner seg plutselig på vei til Italia for å ta et oppgjør med fortiden. Sophie, Antoines gravide barnebarn, blir også dratt med på eventyret og spiller plutselig en overraskende stor rolle i utfallet.

 

I det andre kapitlet møter vi igjen på senior-trioen som denne gangen tar opp kampen i Paris. Fagforeningsmannen Antoine blir innviet som medlem i Autonome Anarkistiske Arkipel, en anarkistisk aktivistgruppe som Pierrot har vært et stolt medlem av i mange år. Her blir det fort bevist at opprør og aktivisme ikke bare er aktiviteter for unge menn. Det krever en viss alder for å benytte seg av taktikker som «inkontinens i sakens tjeneste». Likevel er heller ikke dette kapittelet helt uten overraskelser fra fortiden, og Pierrot blir plutselig konfrontert av gjenferdet til en gammel flamme, Bonny. Mimile tar sitt eget oppgjør med fortiden med hjelp fra Sophie og hennes dukketeater.

 

I det tredje kapitlet oversvømmes den lille bygda der Antoine og Sophie bor. Stormen skyller frem gamle konflikter og trioen må nok en gang ta et oppgjør med fortiden. Denne gangen i form av tilbakeblikk fra Mimiles tid på Stillehavet. I dette kapitlet får vi et bedre innblikk i historien til landsbygda, naboene som bor der og forholdene de har – og har hatt – til hverandre. På toppen av nabokonflikter dukker det opp nok en mystisk senior. Han snakker kun engelsk, og er på utkikk etter noe som visstnok er veldig viktig.

 

Disse tre første kapitlene om de gamle gubbene er fylt med eventyr – både fra fortid og nåtid – og, selv om tempoet på hovedpersonene ikke alltid er det raskeste, er boken fartsfylt og pakket med spenning og overraskelser. Mye av det som gjør denne serien så god er personene og forholdet de har til hverandre, som både er humoristisk og tankevekkende.

Tre oppgjør med fortidenTre oppgjør med fortiden

Om det besteforeldrene våre ikke har fortalt oss

Generasjonskonflikter, samfunnsproblematikk, klassekamp, og personlige intriger er også temaer som går igjen i serien. Som yngre lesere kan vi også konkludere med at dette helt klart ikke er en serie kun for «gamle gubber», selv om den nok passer best til voksne lesere. Det er en gjennomført morsom og gjennomtenkt historie. Forfatterne skildrer problemstillinger de aller fleste kan relatere seg til på en eller annen måte, i tillegg til helt ville eventyr de fleste helt sikkert håper å slippe unna.

 

Hovedpersonene er akkurat karikerte nok til at serien blir utrolig komisk, samtidig som du virkelig føler med dem i det de går gjennom. Tegnestilen til Paul Cauuet bidrar også til opplevelsen av at dette er en karikatur, og gjør mye for at du raskt får følelsen av at du kjenner hovedpersonene. Vi tok oss selv flere ganger i å tenke «å, typisk Pierrot!», både i positiv og negative forstand. For, som de fleste ekte mennesker, er hovedpersonene både elskverdige, men også tidvis irriterende - og dette gjør at de også kjennes akkurat passe realistiske ut, og mer personlige enn rene karikaturer.

 

For oss var denne tegneserien et frisk pust, og serien, som originalt er utgitt på fransk, kjennes som et godt tillegg til det norske tegneseriemarkedet. Den er kanskje også akkurat det yngre lesere trenger nå som eldrebølgen kommer? For den fikk oss med en gang til å undre på historiene våre besteforeldre kanskje ikke har fortalt oss...