Det har allerede blitt en klisjé å hevde at en forfatter "forutså" korona-pandemien. Med tanke på hvor mange bøker som gis ut i løpet av et år, så er det ikke underlig at noen treffer sin tid bedre enn andre. Likevel skiller A Song For a New Day seg klart ut. Den treffer ikke bare bedre enn gjennomsnittet: Den treffer nesten perfekt.
Boken gir deg noen korte glimt av de siste dagene før verden slik vi kjenner den går over i historien. Uroligheter og frykt har spredd seg, terrorgrupper gjennomfører grufulle angrep på sivile mål, og en dødelig sykdom begynner plutselig å spre seg raskt gjennom befolkningen.
Om det er en sammenheng mellom begivenhetene får vi aldri vite, men det har uansett lite å si for utfallet. Menneskeheten går inn i en permanent sosial nedstengning, og alle former for forsamlinger blir forbudt. Selv lenge etter at faren ser ut til å være over blir tiltakene opprettholdt.
Mange år senere følger vi Luce og Rosemary, som takler den nye virkeligheten på svært forskjellige måter. Rosemary er for ung til å huske stort av hvordan verden var før. Hun lever og jobber fra soverommet sitt på foreldrenes gård, og har alle interaksjoner med andre mennesker virtuelt.
Luce, på den annen side, er musiker og sanger, og husker godt hvordan verden var før. Hun sto på scenen den kvelden verden ble snudd på hodet, og gjør det hun kan for å gi folk en mulighet til å oppleve livemusikk uten at politiet oppdager det. Når Luce og Rosemary møtes, får det konsekvenser som ingen av dem kunne ha forutsett, og for mange flere enn bare dem.
