Alexandra fra forlaget: Tegneserier som sjanger og bransje er tydelig mannsdominert. Vi er så heldige å få leve og virke i en tid hvor dette er i ferd med å endre seg. Det kommer stadig flere sterke kvinnelige karakterer på banen, og forlaget gleder seg til å se hva fremtiden vil bringe. Vi skal gjøre vårt beste for å bidra til at flere skal føle seg inkluderte - både menn og kvinner.
Kvinner i tegneserier | En inkluderende populærkultur
Til den internasjonale kvinnedagen har vi skrevet om kvinner i tegneserier, slik at du kan finne det rette inspirerende lesestoffet til å feire, samtidig som vi tenker over hva som må til for å skape en mer inkluderende populærkultur.
Særlig aktuelt er dette for oss i år, når Marvel Cinematic Universe nå har premiere på sin første film med kvinnelig hovedrolle - Captain Marvel.
Filmen om Captain Marvel har, i følge studiosjefen, vært mer etterspurt av publikum, enn noen av de andre mest etterlengtede og største filmene, som Iron Man 4, og Avengers: Infinity War!
Men hvem er hun?
Hvem er Captain Marvel?
Filmen tar oss tilbake til 90-tallet, en foreløpig ukjent periode fra det cinematiske Marvel-universet, og handler om Carol Danvers. Karakteren stammer fra tegneseriene om Ms. Marvel, som senere blir til Captain Marvel, og vi følger hennes reise mot å bli en av universets mektigste helter.
Carol Danvers får superkreftene sine i en romulykke, hvor DNA-et hennes krysses med en kree (kree er en utenomjordisk krigerrase. Ronan the Accuser, fra Guardians of the Galaxy, for eksempel, er en kree), som gjør at hun kan fly, gir henne superstyrke, og evnen til å samle og bruke solenergi - ikke rent ulikt Superman.
Og noe av det som gjør Captain Marvel interessant, er hvordan styrken hennes kan føre til at hun blir oppfattet som usårbar - den såkalte “Superman-forbannelsen.” - noe vi vet ikke er tilfellet.
For hun må alltid balansere sin “ufølsomme” kree-side, som også gjør henne til en så sterk kriger, med sin “mangelfulle” menneskelige halvdel - men det er denne som gjør henne til en så god leder!
Man kunne lett gått i fella ved å tenke at følelsene hennes, det som så ofte blir tilskrevet kvinnen, er det som gjør Captain Marvel svak - men, nei, det er det som gjør henne sterk! Hun har ingen “kvinnelig svakhet”, hun har en menneskelig styrke.
Marja: Jeg vokste opp med Buffy the Vampire Slayer, og hun var den første på TV som viste meg at kvinner også kan være tøffe. Har nok litt mer bein i nesa på grunn av henne og de andre kvinneskikkelsene i serien.
Cathrine: Jeg har alltid hatt hekser som forbilder, når jeg tenker meg om. Favorittfilm/-bok er Harry Potter, med Hermione og Luna som favorittkarakterer. Favoritt tv-serien var Charmed og favorittegneserien er W.I.T.C.H. Alle ønsker seg magiske krefter, og da er det ekstra kult når disse supermektige menneskene portretteres som helt vanlige jenter/damer.
Mariann: Agent Carter! Altså, jeg er litt forelsket i Peggy Carter, fy så tøff hun er.
Det var en stor sorg for meg når tv-serien om henne ble kansellert. Hun er smart, sterk, har kjempet i krigen og hun var med på å stifte S.H.I.E.L.D, trenger man å si mer?
Helter som går i arv og baner nye veier
Når Carol Danvers henger opp kappen som Ms. Marvel, og tar tittelen Captain Marvel, blir navnet tatt opp av en ny etterfølger, Kamala Khan. Og hennes historie er en helt annen, men er også svært god, og gjør seg best om du leser tegneserien selv.
Men det som likevel er nevneverdig, er at Kamala Khan, en 16 år gammel pakistansk-amerikansk jente, som forguder Carol Danvers, ble Marvels første muslimske karakter i hovedrolle av sin egen tegneserie. Første volum av serien, Ms. Marvel Volume 1: No Normal (på norsk Ms Marvel: Nesten normal), vant i tillegg Hugo Award i 2015 for Best Graphic Story.
Så i både film og tegneserie er Captain Marvel en serie som har skapt flere positive fremskritt for kvinner i tegneserier. Og selv om filmen om Carol Danvers og hennes historie ser lovende ut, vil vi kanskje likevel si at vi liker tegneserien om Kamala Khan enda bedre.
Se filmen, les tegneseriene, og døm selv.
Sammen om en inkluderende populærkultur
Som vår forlagssjef i Outland Forlag, Alexandra, skrev i innledningen, så er tegneserie-hobbyen, så vel som flere av de andre bransjene blant det vi i Outland driver med, ofte dominert av menn. Det vil vi gjøre noe med.
Fra butikksjefer, grafisk designer, varegruppeansvarlige for alt vi fører av tegneserier, LEGO, rollespill, bøker, manga, miniatyrspill, merchandise, brettspill, kortspill, og k-pop, til systemansvarlige for baksiden av butikkdriften, forlagssjefen, i tillegg til alle de som jobber på butikkgulvet til daglig - hos Outland er alle disse utrolig dyktige kvinner!
Å bidra til en felles populærkultur som er inkluderende for alle, det er en hjertesak for oss. Særlig viktig er det for miljøer som lenge har hatt rykte på seg for å være ekskluderende. Da gjelder det å være åpne, stå sammen, og støtte hverandre.
Danske Charlotte Johanne Fabricius er feminist og elsker tegneserier (så mye at hun er i ferd med å skrive en ph.d.-avhandling om jenter i superhelt-tegneserier). Den følgende teksten er tidligere publisert på nummer9.dk som en del av spalten «Femi-nichen». Outlands Marja Reibo Gundersen har oversatt den til norsk, og vi publiserer den på ny her, med deres tillatelse.
Maiken: Jeg har mange forbilder fra Joss Whedons serier Buffy the Vampire Slayer og Firefly.
Minneverdige quotes:
"Anything's possible if you've got enough nerve.”
― J.K. Rowling, Harry Potter and the Half-Blood Prince
"We do not need magic to change the world, we carry all the power we need inside ourselves already: we have the power to imagine better."
— J.K. Rowling
Karoline: Et av mine store forbilder innen populærkultur er Brienne of Tarth fra Game of Thrones. I tillegg til å være overlegen i strid er hun svært målrettet, og om hun har bestemt seg for å gjennomføre noe lar hun seg ikke stoppe av noen!
Guy: Jeg husker veldig godt jentene fra Elf Quest da jeg var liten. Følte de var skikkelig tøffe samtidig som de beholdt det feminine, som var perfekt for meg som 11-12 åring som ville være kul, men likevel passe inn i en verden som jente. I etterkant har jeg lært at man ikke må være feminin for å kunne være ordentlig dame, men det var fint å ha karakterer som dem da jeg vokste opp.
#GIRLSQUAD
Søstersolidaritet har fått en renessanse. Tegneserier er fylt med grupper av jenter og kvinner som hjelper hverandre. Her tar vi en nærmere titt på noen av disse.
En gang i et blogginnlegg for lenge, lenge siden skrev jeg om girlpower og den optimistiske formen for feminisme som ble gjort tilgjengelig for unge jenter av, for eksempel, Spice Girls.
Det viktige med Spice Girls var ikke bare at de sang om girlpower, men at de gjorde det sammen. En gruppe jenter som støttet hverandre uansett hva, og var der for hverandre selv når mennene sviktet. Søstersolidaritet kalte man det på 70-tallet.
Og det er fortsatt viktig i dag.
«Det er alt sammen vel og bra, men hvor er tegneseriene?» tenker du kanskje. Frykt ei, kjære leser, det kommer nå. Grupper og «squads» er nemlig noe enhver tegneserieleser kjenner til. Særlig er superheltsjangeren full av dem, men de finnes også andre steder.
Et team av hovedpersoner gir spennende muligheter til å fortelle historier fra flere vinkler, og – kanskje enda viktigere i feministisk regi – det gir mulighet for større mangfold.
Ikke mangfold forstått som en sjekkliste av identiteter man «må huske» å ha med, men reelt mangfold, hvor forskjellige personer får samme status og taletid (i hvert fall sånn noenlunde).
Det høres veldig fint ut, men samtidig ganske diffust, så la oss se på noen konkrete eksempler.
Batgirl(s)
Jeg vil begynne med å fremheve et av mine bedre loppefunn: Bryan Q. Millers Batgirl-serie fra 2009-2011. Batgirl heter egentlig Stephanie Brown (hvis du vil vite hvordan og hvorfor, har mer tålmodige og nerdete mennesker enn jeg skrevet masse om det på nettet), og det er Stephanie som er vår hovedperson.
Men hun er ikke alene, hun får nemlig hjelp av den opprinnelige Batgirl, Barbara Gordon, og bittelitt av Cassandra Cain, som også har vært Batgirl, samt en hel del av Wendy Harris aka Proxy, som vikarierer for Oracle, aka Barbara Gordon… Ja, unnskyld, men det er ikke jeg som har funnet på dette! Men er du gira på å lage en klubb for folk, som elsker å hate superhelt-kronologi, så blir jeg gjerne med.
Kort versjon: Batgirl i Millers versjon er en person, men også et team. Som så mange av Gothams superhelter forsøker Stephanie å klare seg på egenhånd for å bevise at hun ikke trenger hjelp fra verken Batman eller noen andre.
Det klarer hun ikke – selvfølgelig, blir man fristet til å si. For seriens budskap er at man verken kan eller skal klare seg alene. Samarbeid gjør en ikke avhengig og svak, men solidarisk og sterk.
Uten å spoile (hehe – det er morsomt fordi Stephanie tidlig i sin karriere heter Spoiler… nei, huff, jeg stopper nå) for mye, vil jeg fremheve en sekvens mot slutten av Millers serie. Stephanie er overveldet av fiender og tilkaller en girlsquad, ledet av Supergirl.
«Really? You couldn’t handle us alone? Makes you a little weak, doesn’t it?» håner en av skurkene. Nei, fastslår Stephanie uten å nøle: «Given my line of work, knowing when I need someone watching my back only makes me stronger.»
Nei, det er ikke verdens mest banebrytende poeng – men det er viktig!
Friendship to the max!
Selv hvis vi forlater superheltene en stund (dog skal vi ikke særlig langt vekk) finner vi i både Lumberjanes, skapt av Grace Ellis og Shannon Watters, og Paper Girls, som Brian K. Vaughan og Cliff Chiang har laget, grupper av kule jenter, som arbeider sammen som team i tegneserier fylt med overnaturlige hendelser og mystiske krefter.
I Paper Girls skal jentene, i jobben som på amerikansk vanligvis heter “paper boys”, holde sammen i en verden som prøver å splitte dem fra hverandre på alle tenkelige og (tro meg!) utenkelige måter. Kun sammen kan de klare det!
I Lumberjanes har de til og med en catchphrase; «Friendship to the max!», og det tilbakevendende poenget er at jentene kan løse alle problemer og farer ved å arbeide sammen og støtte hverandre.
I Lumberjanes er det også mange måter å være jente på, og frihet til å være det. Det eneste som kreves for å være en Lumberjane er at man hjelper sine venner, og lar dem være akkurat de de er, for alle har noe de kan bidra med.
Jeg har tidligere skrevet om viktigheten av å ha flere enn én kvinnelig karakter, fordi den ene kvinnen ellers må representere kvinnelighet som sådan.
Jentegrupper er en opplagt løsning, og Lumberjanes og Paper Girls er to stjerneeksempler fordi hovedpersonene er så forskjellige, og fordi deres forskjellighet hylles.
Men felles for de jentegruppene jeg har beskrevet er ikke bare at de viser mange måter å være jente på. De viser også at man ikke trenger å klare alt alene. Hvis man samarbeider med, og respekterer andre jenter, så kan alle klare seg bedre.
Det er erkefeministisk solidaritet, pakket inn i kule tegneserier. Mer kan vi ikke ønske oss!
Hvem er dine forbilder fra populærkulturen?
Alle tegneseriene fra denne artikkelen, og mange flere finner du i nettbutikken.